Reklame | Krydra.no Alt krydder i maten.
Fra Jord til Bord med «Troll» i fokus.
Dette er ikke en historie om Troll, som i de gamle eventyr, men som handler om
potet med navnet Troll.
Høstferien i Agder er snart over. Høstferien var tilbake i tid en ferie, kalt potetferie. Skolebarn og – ungdom fikk fri for å hjelpe til med innhøsting av poteter. Denne tiden er forbi. I dag skjer innhøsting for det meste med traktor.
Den er noe mindre rød på utsiden, og ikke fult så gul inni. Troll poteten er motstandsdyktig mot tørråte, og brukes ofte i økologisk dyrking.
Troll er en halvsen potet som dyrkes over hele landet. Knollene er store og rundovale med sterkt rødt skall og kraftig gult kjøtt. Det er en god matpotet med høyt tørrstoffinnhold og har god lagringsevne. Poteten er tilgjengelig i januar, oktober, november og desember.
EGENSKAPER.
Potet har lavt fettinnhold og er en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare. Lagring 4-6°c
I retten som her kommer, bruker jeg Trollpotet dyrket på Tromøy. Øystein Fredriksen, den store gulrotbonden på øya, dyrker ikke bare gulrot, men også poteter. Trollpotet finnes i forskjellige størrelser, og Småtroll er blitt populære på middagsbordene. Småtroll brukes gjerne som en ovnstekt selskapspotet med godt krydder. Skrubbes, oljes, krydres godt, og stekes til de er godt møre.
De “Store Trolla”, holder seg godt under koking, og i retten som her kommer, er de forkokte, samt raspet til bruk som raspeballer.
Sammen med høstens gulrot og kålrot, salt kjøtt og sprøstekt bacon, er retten et herremåltid.
Raspeballen har sin historie tilbake til samme tid som poteten fikk sitt skikkelige fotfeste op 1800-tallet. Siden poteten ga større og mer stabile avlinger, eksperimenterte de med poteter blandet med mel. Ut av dette fikk de også potetkaker, flatbrød, lefser mm.
Raspeballer har flere navn. Her nevnes klubb, raspekake, komle, kløbb, kompett. På vVestlandet er raspeballer ofte brukt som potet. Serveres ofte med salt svin eller lammekjøtt, vossakorv, smeltet smør som tilbehør. Noen bruker sukker, noen sirup, noen tyttebær.
Der brukes også brunost i enkelte deler av landet. Sprøstekt bacon nytes også til raspeballer.
Håper dere prøver dere på denne gode og tradisjonsrike husmannskosten.
Oppskrift 4 porsjoner.
- 750 gr. raspede poteter – ikke av de melne.
- 300 gr. kokte – moste poteter.
- 3 dl. byggmel.
- 2 ss hvetemel.
- 2 ts. salt.
- (Litt væske om deigen blir for tykk – forsiktig)
- 800 gr. lettsaltet kjøtt. Lam eller svin.
- 600 gr. Vossapølse eller røkt middagspølse.
- 120 gr. bacon.
- 300 gr. kålrot i staver.
- 300 gr. gulrot i staver.
- 250 gr. smeltet smør. Tine eller Kviteseid, eller andre smakfulle sorter.
- Søtt tilbehøretter hva som er ønsket – her brukt sukker.
- Kokekraft fra koking av kjøtt. Brukes til å trekke raspeballer i.
- Kok kjøttet til det er mørt. Ca. 1,5 timer.
- Hold kjøttet varmt i litt av kraften. Resten til trekking av raspeballer.
- Skrell potet og riv dem på rivjern eller i en foodprosessor. Klem ut litt av væsken.
- Riv eller mos de kokte potetene. Bland kokte og rå poteter med mel og salt.
- Kok en prøve for å se om deigen er fast nok. Lag raspeballer med en skje og legg dem forsiktig ned i vannet/buljongen som er tett opp mot kokepunktet. Dypp skjeen i kaldt vann mellom hver raspeball, og prøv å få dem så glatte som mulig.
- La raspeballene trekke/ ikke koke, i 30-40 minutter, avhengig av størrelsen. Del en raspeball for å se om den er ferdig. Den skal ha jevn konsistens og farge helt igjennom. Bruk gjerne en passe spiseskje.
- Kok kålrot og gulrot til de er passe møre. Gjør ikke noe med litt motstand. Litt salt i vannet.
- Pølser stekes, bacon sprøstekes.
- Smør smeltes – ikke brunes.
- Anrett på fat.
- Vi drikker ofte melk til denne retten.
Håper det vil smake. Dette er skikkelig husmanskost som sitter lenge. Rester av raspeballer, stekes ofte neste dag.
