Enkel og god lunsj med lavt karboinnhold (Kbh). Her salat med sprøstekt bacon og chorizopølse. Selvsagt går det å ha godt brød til retten. Foccacia smaker godt. (Til de som ikke er på lavkarbo.)
Medisterdeig kan brukes til så mangt. Ikke bare til julens godbit – medisterkake, men også til å farsere – fylle ting med. Her kommer en rett der jeg fyller medisterdeig i sopp, svøper med bacon og steker retten i ovn. Sammen med de gode grønnsaker som brukes i lavkarbomenyer, blir dette en saftig og smakfull rett. Håper det smaker.
Julen nærmer seg, og naturlig er det da å komme med en rett som er den mest populære julemiddag i Norge. Ribbe, er populær og tradisjon blant ca. 44 % av befolkningen. Sammen med medisterkaker og pølse, er dette retten de fleste av Norges innbyggere spiser på julaften, eller i julen. Ellers er fordelingen, ca. 34 % spiser pinnekjøtt. Vestlandet trekker ned svineribba, da der er ca. 69-70 % av vestlendinger som spiser pinnekjøtt. Resten av julematen, kalkun og torsk – lutefisk, fordeler seg på de neste plasser. Jeg for min del, sammen med min familie, har de siste åra begynt med et forholdsvis nytt produkt, tilsvarende smaker og med mer kjøttfylde, har vi Fenabog på bordet på julaften. Fenabog er saltet og tørket på samme måte som pinnekjøtt, men har større kjøttfylde. Oppskrift på Fenabog kommer om litt i bloggen.
I dette innlegget, er det svineribba som skal få sin hedersplass. Svineribbe har historie tilbake til tidlig 1900- tallet, da støpejernkomfyren begynte å dukke opp i de Norske kjøkken. Selve kjøttproduksjon av svin, startet omtrent samtidig som poteten gjorde sitt inntog, tidlig 1700 – tallet. Dette sier historien har med at grisen har en mage, og at mennesket og grisen sloss om den samme maten. Før poteten dukket opp, var der ikke rom for andre enn drøvtyggere i samfunnet. Når poteten fikk sitt inntog, ble der “rester”, matavfall grisen kunne nytte seg av. Sauer var ellers et lettere dyr å ha med å gjøre, da sauehold var mindre ressurskrevende dyrehold. Ribba, den kom på bordet, og har siden vært førende i Norsk julehistorie siden som vel den meste spiste julemiddag. De mest populære ribber er tynnribbe og familieribbe. Tynnribbe er uten filetkammen, som er med på familieribba. Noen bruker ellers hele kam – delen, der filet og kotelettkam er med. Den sistnevnte er den minst brukte ribben. Tynnribbe er det de fleste nyter. Skal du velge ut en flott ribbe, må du ha med fettstruktur under svoren. Om ikke, får du ikke den sprø svoren du ønsker. 300-400 gr. kjøtt pr porsjon. Se mengdeberegning her:
Ribbestykket, rutes, om ikke det er rutet fra før. Krydres med salt og pepper dagen før, og legges i kjøleskapet til godgjøring.
Dagen etter, tas ribben ut av kjøleskapet noen timer før steking starter. Nærme seg romtemperatur. Ha grønnsaker som er opplyst til saus, legg dem i bunnen av en langpanne.
Fyll med varmt vann til like over grønnsaker.
Legg så ribben med svorsiden ned. Kle med bakepapir mot ribbe, og folie over, før den går i oppvarmet stekeovn på 160-170° C. Steketid ca. 1 time.
Ta så ribben ut, snu den med svorsiden opp. Øk temp til 200 – 210 °C i ca. 1 time til, før du skrur opp tempen til 250 °C for å srpø av svoren. Pass på her så du ikke svir – skru eventuelt ned tempen noe for å ha kontroll. Etterfyll med vann om uttørring.
I den siste timen av ribbesteking, kan du starte med poteter, grønnsaker og saus.
Surkål – rødkål som er ferdig fra dagen før, kan du godt vente med til de siste 20 min – kun varmes opp på svak varme. Om ikke du lager den i mellomtiden ribben stekes. Følg da instrukser i linken over.
Poteter trenger ca. 30-40 min koketid.
gulrot, kålrot og rosenkål, ca. 10 min koketid.
Svisker kan du trekke lett i litt varmt vann og litt sukker i 10-15 min.
Sausen er for mange viktigst. Her bruner ikke jeg mel som mange sikkert vil gjøre, men bruker maizena som stivelse/tykning av sausen.
11. Sil kraften fra steking, når ribben er tatt ut av ovnen for hviling. Du får ca. 0,5 ltr deilig og smaksrik sky. Tilsett mer vann om ikke du får denne mengde sky. 12. Ca. 20 gr. maizena. Blandes ut i litt kaldt vann før den tilsettes i skyen. 13. Kok opp skyen slik at den tykner. Smak til med krydder til smak du ønsker. Sumak gir en litt syrlig tilnærming i sausen. Ha litt sukkerkulør om annen farge er ønskelig. 14. Bruk gjerne litt fløte om du vil ha en kremet saus. Sil om klumper.
Nå som alt er klart, serveres ribben med sprøstekt svor, gode poteter, herlig tilbehør. Serveringsboller brukt her, kommer fra utvalg til Lifestyle – Benedikt fra Noronna.net. Godt utvalg i porselen til greie priser. Ønsker du en lavkarborett, byttes poteter ut med blomkål, sky fra steking av ribbe røres ut med litt godt smør og kokes lett inn. Surkålen kan lages med søtning tilpasset lavkarboretter. Selvsagt ikke tyttebær eller svisker her.
Denne retten, har opphav fra en skikkelig god pastarett – Pasta alla Carbonara, en skikkelig Italiensk rett som er kjent for de fleste som elsker Italia og pasta. Her kommer en lavkarbo variant, med lavkarbo spaghetti fra Tights.no, har mye forskjellige produkter for de som elsker lavkarbomat. Monster Diet Spaghetti, er et av mange gode produkter, testet i dag for første gang. Det går nå å lage “alla” pastaretter fra Italia. Her kommer oppskrift – rask mat.
Retten er anrettet på tallerken fra Lifestyle serien Benedikt – netthandel – Norrøna.net Bacon stekes i litt av smøret., sammen med hvitløkfeddet. Ta ut hvitløk når bacon er ferdig stekt. Ta av platen. Kok opp 1,5 ltr. lettsaltet vann. Visp sammen egg og parmesan. Ha spaghetti i det kokende vannet, og trekk så spaghetti bort fra platen. La trekke i 2-3 min. Ha så spaghetti over i pannen med bacon, og bland godt. Ha så i egg og parmesan og vend godt om. Anrett med raspet parmesan og støtet pepper på topp. Dette ble en god “Pasta alla Carbonara”
I dag ble det en rett som for mange er en middagsfavoritt, for både voksne og barn. Pannekaker kommer i mange former, og med mange smaker som topping. Alt fra forskjellige syltetøy, til bacon/flesk – også tacopannekaker. Her kommer en med smak av Italia. Pannekakene er samtidig lavkarbo. Smaks satt med pesto, parmesan og bacon, er dette en annerledes smaksbombe.
Inneholder: 3915 kcal – 320,9 gr. fett – 17,1 gr. kbh – 28 gr. fiber – 230,1 gr. proteiner. (4,275 gr. kbh/porsjon).
Rør sammen egg, de våte og tørre ingredienser. Raspet ost tilsettes. La røren stå å svelle. Stek bacon sprøtt, og sett det til side. Bruk fettet som skytes fra baconet i røren. Kjøl litt ned før det røres inn. Stek pannekaker gyllen brune på begge sider. varm så lett opp baconet igjen. Anrett 2 pannekaker på tallerken med litt bacon i og på topp av pannekaker. Drypp med pesto over. Pynt med delte parmesan, tomater og persille.
Spisskålen, er en vår kål. Den minner om sommerkålen, med mild og fin smak. Nytes godt kald og sprø, som smørdampet eller stuet som i denne retten. Spisskålen er en god lavkarbo grønnsak, med 0,9 gr. kbh/ 100 gr. Spisskålen passer til det meste av mat. Har lite eller ingen behov for lang koke/steketid. I woker, tilsetter du kålen like før servering. Sprø og fin.
Inneholder: 1566 kcal – 128,4 gr. fett – 9,4 gr. kbh – 10,6 gr. fiber – 88 gr. protein.
Avbildet med tyttebærsyltetøy. Tas bort som lavkarborett. Ellers kokes poteter til de som ikke er på lavkarbo.
Skyll kjøttet i kaldt vann, før du legger det i en passe gryte, tilsetter kaldt vann til litt over kjøttet. Kokes opp, skummes for skum som dukker opp på toppen. Koketid ca. 1,5 time. Ta ut av gryten, og kjøl lett ned. Kutt av det overflødige fettet. Tas vare på. Kålen kuttes i passe biter. Freses lett i smør, 2 min – sammen med raspet sellerirot. Sennep og pepper støtes i en morter og tilsettes kåle’n. Fløten kjøres med fettet du skar av kjøttet med en stavmikser til en krem. Denne kremen tilsettes kålen. Røres godt om. Ikke behov for salt i retten, da salt svinebog gjør saltsmaken. Kok brokkoli i 3-4 min i kokekraften. Leg til slutt i kjøttet igjen til oppvarming før servering. Om du vil ha en fullverdi middag, kokes poteter – 2-3 poteter pr pers. Dette smakte himmelsk.
