Krumkake er tradisjonell norsk julemat, som dessert gjerne servert med multer eller multekrem. Navnet kommer av at man krummer kakene til en konisk form, som et kremmerhus. Krumkaker stekes i egne krumkakejern, disse ligner noe på vaffeljern. Krumkakene blir i motsetning til vafler bare ca. 1,5 mm tykke.
Når kakene er ferdig stekt og er varme, er de myke og kan formes. Enten rulles de eller så formes de til en skål.
Når det gjelder julebaksttradisjoner bakover i tid, finnes det lite skriftlig materiale i motsetning til når det gjelder f.eks. slakting til jul. Man antar dette kan ha med det forhold å gjøre at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen. På 1700-tallet er ikke småkaker definert som julekaker, og det er først på 1800-tallet at det tradisjonsbegrepet dannes. Mange av julekakene i norsk baketradisjon, har sin opprinnelse utenfor landets grense.(Wikipedia).
Kling, eller lefse er ulike typer flatt, mykt bakverk laget av poteter, hvetemel eller begge deler og formet som tynne kaker eller flatbrød. Lefser inngår i den tradisjonelle matkulturen i Norge og andre steder i Skandinavia. Oppskrifter og navn varierer fra område til område, men lefser blir ofte spist i rull eller i lag med for eksempel sylte eller ost eller sukker og kanel. Kling brukes også til rakfisken, rull med rømme, sennep, pepper og røket laks er en annen variant. Prøv også rull av kling med rømmepesto, ruccola og parmaskinke.
Her kommer oppskrift på Kling – gir 20 stk. lefser.
Senk varmen, og tilsett semulegryn. Kokes under omrøring i 5-6 min.
Trekk av varmen, og kjøl noe ned før du tilsetter hvetemel og byggmel under stadig omrøring. Ikke klumper.
Når det begynner å bli tungt å røre, heller du deigen på bordet, tilsetter mel litt etter litt mens du elter deigen. Deigen skal slippe bordet når den er passe mattet for mel.
Del deigen i 20 like deler.
Kjevle ut et og et emne på melet bord slik at du får runde store og så tynne leiver som mulig.
Stek så lefser på ikke for varm takke. Børst av mel mellom hver leiv, da det ellers vil brenne seg.
Under steking, vil det boble – noe som viser at du må snu lefsene. Blir ellers brune prikker på lefsene.
Når lefser er ferdig, legger du dem på et lett fuktet klede – bunn og topp.
Kjøl ned og fordel lefser i passe pakker for eventuell frysing, om ikke de skal brukes med det samme.
Klarer også god kjøling en ukes tid. Ta dem ut og la dem oppnå romtemperatur før bruk.
Reklame | Krydra.no Alt av krydder i maten.
Bestiller du krydder fra Krudra.no, bruker du KokkenGeir10, og du får 10 % på din første bestilling.
Høsten byr på mange frukter. En av dem er eplet. Eplet har sin opprinnelse fra Kaukasusfjellene. Historien går helt tilbake til steinalderen.Skal vi følge bibelenhistorien, er eplet virkelig gammelt. Egyptere, Romere og Grekere spiste epler i gammel tid. Den forbudte fruktem Adam og Eva spiste av, kalles i dag gjerne for eple. Den gule kveden som sådde splid mellom vakre greske gudinner, er blitt til et stridens eple. I norrøn muytoligi, voktet Idunn en mengde eplersom gudene spiste for å holde seg unge. Epler har mangen historier med seg.
I dag har eplet fått ryktet på seg for å være legende. “An Apple a day keeps the doctor away”. Uttrykket stammer fra 1900-tallet. Med det menes at om en spiser sunn mat, vil du kunne holde deg frisk og ikke ha behov for å besøke legen så ofte. I mange tidsskrifter informeres der om hvorfoe eplet er så sunt. Eplet inneholder en del fosfor, som skal være helsebringende. Det sies at eplet er godt mot søvnløshet, det styrker hukommelsen, det forebygger hjerneskade, det bedrer tannhelsen, det er med på å bekjempe kreft, det er med på rensing av arteriene, det reduserer risiko for diabetes, det er med å regulere tarmfunksjonen, det fremmer vekttap, det styrker skjelettet. Der er mye som sies om eplet. Eplet er den nest mest populære frukten i Norge. Vi spiser ca. 10 kg epler hver av oss i året. Kun banan er større. Vi spiser ca. 17 kg. banan.
Historien sier at eplet dukket opp i Sauherad i Hardanger, årstallet er 1663, da Eva blir malt med et eple på altertavla i Nes kyrkje. Den første frukthagen med epler ble plantet ved Sauherad prestagard i 1738.
Der finnes utallige slag epler. Der dyrkes omlag 25 arter i Europa, Asia, og Amerika.
Imatlaging, nyttes eplet ofte i kaker og paier, som eplemos eller eplemost. i sider, juiceog calvados (alkoholholdig drikk). Selvsagt er bruken av eplet i mat opp til deg som bruker denne herlige frukten. Kun fantasien stopper deg til hvor eplet kan nyttes. I denne oppskrift som kommer, er eplet hovedingrediensen i eplekake. Inspirert av en av mine kokkekoleger i Italia.
Oppskrift til 26 cm. ringform.
700 gr. epler.
100 gr. sukker.
Saften og skallet av 1 sitron.
125 gr. sukker.
160 gr. mykt smør.
2 egg.
250 gr. hvetemel.
2 ts. bakepulver.
Sett stekeovnen på 170 °C. Bruk en springform på 26 cm til denne kaken.
Vask eplene godt. Ta bort eventuelle stygge biter.
Skrell og del eplene i 4 båter. Ta bort kjerner.
Ta vare på skall og kjerne.
Skjær så epler i passe biter, som legges i en skål.
Press sitron over epler, og tilsett 100 gr. sukker. Blandes og settes til side i ca 1 time.
Epler vil gi fra seg litt væske. Ta også vare på denne væsken.
Visp så resten av sukker og smør hvitt.
Tilsett så et og et egg av gangen.
Siktet med og bakepulver tilsettes litt etter litt.
Sil epler, og rør epler godt inn i røren.
Raspet sitronskall røres også inn.
Om røren er for fast, røres litt væske fra epler inn i røren.
Ha røren over i formen. Ha bakepapir i bunn. Smør sidene lett med litt smør.
Holder du igjen litt sukker, kan du strø dette på toppen. Du får en litt sprø topp.
Stek kaken på nederste rille i ca. 50 min – 1 time.
Kjenn om kaken er ferdig med en tannpirker/ grillspyd av tre. Sitter deig fast på pinnen, stekes den litt til.
La kaken hvile i formen til den er passe temperert.
Dette blir en saftig og god kake.
Jeg laget ellers eplemos av kjerner og skall. Ha dette i en gryte, sammen med 3 ss. brunt/ hvitt sukker. Fyll på ca. 1 ltr vann, og resten av sitronen du presset saften av. La dette koke 3/4 – 1 time. Sil eplerester fra saften. Ta vare på saft, som du kan koke inn til sirup. eplerester presses gjennom en sil, Du får da eplemos. Kjøles ned, og kan godt brukes som topping på kaken ved servering. Sirupen kan du bruke i sauser, f.eks karrisaus, kremsauser til kylling eller svin. Gir god smak. Jeg fikk 30 gr. svinn – 1 ss. eplerester som jeg kastet.
Eplekaken anrettes med mascarponekrem irørt litt melis,samt eplemos du fikk ved koking av eplerester. Lykke til.
Påsken er for mange familieselskapenes tid. Dette året er et annerledes år, med Covid – 19 som sitter hardt i mange byer, tettsteder og kommuner. En kan ikke invitere til de hyggelige sammenkomster som før. I disse tunge stunder, kommer jeg her med en saftig og god kake, med påskens farger. Håper den gir dere litt hygge i egen stue, uten for mange tilstede.
Hvorfor ikke lage deilige og smakfulle boller til søndag. Denne gangen, måtte jeg hente oppskrift utenfra. Deilige boller ble bakt i kantinen jeg styrer. Prøv dette herlige bakverk.
Oppskrift:
6 dl h-melk.
200 gr. margarin. Smelt margarin, og ha i melken. Fingervarmt.
2 pk. rød gjær – for søt bakst.
200 gr. farin.
3 tsj. kardemomme.
¾pk. rosiner – ca. 300gr.
1 egg.
ca. 1 kg hvetemel, eller til deigen slippe bollen ved elting.
Egg til pensling av boller.
Ha melk, smør og gjær i eltebollen. Kjøres til gjæren er oppløst. Tilsett farin og et egg. La det kjøre litt til. Ha i mel tilsatt kardemomme. Rosiner eltes inn til slutt. Når deigen er eltet godt, heves deigen til dobbel størrelse. Rulles så ut, legges på bakebrett / papir, og heves til dobbel størrelse igjen. Ha på vaniljekrem. Pensle boller med egg. Stekes på 220 grader i ca. 10 min. når boller er nedkjølt, og pyntes med melisglassur.
