Mye tyder på at de norske fiskepinnene kom på markedet på samme tid som de engelske jubilantene. – Vi har ikke eksakt tidspunkt når produktet ble produsert for første gang, men vi har funnet bildemateriale som kan dateres tilbake til cirka 1955, sier Markeds- og innovasjonsdirektør i Findus, Trude Solvang. ( Info Godt.no 2015.)
Fiskepinner lages for det meste av hvit fisk. Fiskepinner stammer fra England der de ble produsert for første gang den 26. september 1955 på en fabrikk i Norfolk. Grunnen til at man kom på dette produktet skal delvis ha vært for å finne et marked for all torsken fiskerne til stadighet fisket. Briter spiser i dag mer enn 1,5 millioner fiskepinner daglig.
Her kommer oppskrift på hjemmelagde fiskepinner, panert med mel av glutenfritt havregryn og sesamfrø.
300 gr. ren fiskefilet av torsk, brosme, eller annen god hvit fisk. (Kan også bruke laks / ørret).
120 gr. potet.
100 gr. gulrot.
50 gr. brokkolistilk.
30 gr. sellerirot.
1/2 rød løk.
4 stk. Padron paprika, eller 1/2 grønn paprika.
1 tomat.
2 ss margarin.
4 ss smør.
2 egg.
2 ss sesamfrø – lyse.
5 ss havregryn.
Litt estragon, salt og pepper.
Olivenolje til steking.
Kjør havregryn og sesamfrø i en foodprosessor til mel. Panering.
Visp godt sammen egg.
Grønnsaker og poteter kuttes i passe terninger, eller biter like store som terningene. Tomaten i båter.
Fisken deles i 6 like fingerstore ( pinner) biter.
Kok grønnsaker, unntagen paprika og løk, i ca. 5 min.
Alle grønnsaker freses så i 1 ss margarin og litt olivenolje. Krydres med estragon, salt og pepper mot slutten.
Fisken tørres, vendes i sammenvispet egg og så i havre og sesam melet. Stekes så i 1 ss margarin og litt olivenolje. Brunes på begge sider. Ca. 2 min på hver side. Krydres med salt og pepper.
Når grønnsaker og fisk er ferdig, legges dette på en tallerken. Resten av egg, stekes lett og røres så i 4 ss smør. Anrettes sammen med retten.
Hjemmelagde fiskepinner med pannestekte rotgrønnsaker.
Reklame | Krydra.no Krydder i maten. I Retten: Sort hvitløk, Keltisk salt, Banasura pepper, sort - røkt.
Padron-paprikaen er oppkalt etter regionen der de tradisjonelt ble dyrket, nemlig i Padrón, Galicia i Nordøst-Spania. Padron-paprikaene høstes før de er fullmodne og er sjeldent større enn ti cm. De har en avlang form og har som regel en kraftig grønnfarge, men noen padron kan også være gule.
Padron ser ut som en blanding mellom en chili og en paprika. Padron er milde i smaken, men kan gi en overraskelse, fordi det nemlig er slik at noen padron er sterkere enn de andre, eller unos pican, otros no, som de sier på spansk. Det er likevel ingen skremmende affære å spise en sterk padron – om du skulle få en med litt ekstra sting ligger den på rundt 500 og 2500 SHU på Scovilleskalaen, som er omtrent halvparten av styrken til en jalapeño. Dette gjør at selv oss med sarte ganer kan spise padron uten stor bekymring.
(Info Bama.no)
Her kommer en oppskrift der Padron er hovedgrønnsak, anrettet med ørret, råstekte poteter og rødløk. Sammen med en smakfull tomatsaus med sort hvitløk.
Oppskrift 2 porsjoner.
360 – 400 gr. ørretfilet.
100 gr. paprika Padron – 1/2 pk.
1 ts. sesamfrø.
1 rødløk i båter.
3 middels poteter i skiver.
1 dl. Mutti knuste tomater.
3 hvitløksfedd – sort type.
3 ss margarin.
Salt, pepper, olivenolje til steking.
Skrell poteter, og skjær dem i 1/2 cm skiver.
Råstekes i olivenolje. Krydres med salt og pepper, samt litt av hvitløken.
Finhakk resten av hvitløken, og ha den i en gryte sammen med Mutti tomat, litt salt og pepper. La dette koke lett. Om den tykner for fort, har du i litt vann.
Padron paprika vaskes, stekes med 1 ss margarin og litt olivenolje. Ha i rødløk. Tilsettes etter hvert sesam, salt og pepper.
Ørretfilet stekes med 2 ss margarin. Ca. 2-3 min på hver side. Krydres med salt og pepper. Om skinn på fileten, fjernes dette før servering.
Tomatsaus i bunn. Paprika og poteter legges på, før ørretfilet legges på topp. Herlige smaker.
Her kan dere også bruke laks eller hvilken som helst hvit fisk. Passer ellers sammen med kylling eller svin. Kan ellers serveres som en veganer/ vegetar rett. Lykke til.
Skreien er for mange en delikatesse som hvert år kommer inn i våre farvann for å gyte. Dette er den ultimate maten å få på kroken, i garn, eller en kan gjøre det lettvint med å kjøpe fisken hos fiskehandleren. Mange gjør nok det siste, ettersom det ikke er for alle å kunne ta seg til farvann der skreien fiskes. For meg er dette også en delikatesse. Ønsker ikke å gjøre så mye mer ut av retten, så det blir med rogn, torsketunge, gulrot, gode poteter og smeltet smør. En del vil nok også ha med seg leveren. Jeg kan styre unna den. Bildet viser med lever anrettet på tallerken. Dette blir et herremåltid for den som liker fisk. Selvsagt lar det seg gjøre å lage retten med kysttorsk, men Torsken er fredet fra svenskegrensa til grensen mot Agder hele året nå. I definerte gyteområder for torsk er det fiskeforbud mot all saltvannsfisk i perioden 1. januar – 30. april. Spør derfor om hvor kysttorsken er fisket når du handler.
Dette blir et tungt og godt måltid, med mulighet for rester. Annen rett kommer senere med rester av skrei.
Igjen kommer en rett med rester. Juleskinke og lapskaus fra forleden dag. Dette er en rett som forklarer seg selv, men oppskrift legger jeg inn her likevell. Håper det inspirerer dere til å tenke på hva rester kan brukes til. Billig og god mat.
Kok opp rester av lapskaus. Toaste brødet. Stek juleskinken i pannen. Ha salat på brød. Ha på juleskinke, lapskaus, og topp med stekte egg. Pynte med tomat, agurk og rødbeter. Nytes med et glass melk.
Igjen kommer der en rett på rester etter julen. Pinnekjøtt, ferdig kokt er mikset sammen med potet og selleri. Pinnekjøtt som er saltet, tørket, holder seg lenge ferdig kokt i kjøleskapet. Vi er på 17 dag etter pinnekjøttet ble kokt, og har fortsatt god smak. Mange ville nok mulig kastet dette, men det er fy – fy. Vi kaster vell ikke god mat, gjør vi vell???. Retten som kommer er en røsti variant. Røsti regnes som en Sveitsisk nasjonalrett. Består av poteter som er raspet eller finstrimlet, presset til en kake og stekes brune på begge sider, godt krydret.
Gårsdagen bød på bakst. Av den enkle, raske slagen, men gode og glutenfrie rundstykker. Av og til må jeg prøve ut oppskrifter andre står for. Denne oppskriften fant jeg på Fedon.no sine sider. Regner med de fleste kjenner til Fedon sitt ståsted til kosthold, og vil ikke gå inn i det materie. På Fedon.no kan alle lese seg opp på innhold med gode intensjoner for å bedre kosthold og helse. Jeg ville teste ut om dette bakverket falt i smak, og det gjorde det. Et rundstykke med høyt innhold av gode næringsrike ingredienser.
Lapskaus er en varm middagsrett laget av (opprinnelig billig) stekt eller kokt kjøtt (som regel av storfekjøtt), poteter og ulike grønnsaker og krydderier. Ingrediensene er skåret i terninger, tilsatt salt og pepper og kokt sammen til ei gryte eller stuing. Lapskaus inneholder vanligvis grønnsaker som gulrøtter, kålrot og løk og kan serveres med flatbrød eller andre typer brød. Kan også tradisjonelt bestå av diverse middagsrester. Lapskaus regnes av mange som en tradisjonell norsk matrett. Ordet lapskaus har usikkert opphav, men kommer opprinnelig fra nedertysk labskaus eller labskansch og engelsk lobscouse, der det kan ha oppstått som en forvanskning av lob’s course (av lob «klump» og course «rett»[1]), det vil si «måltid for kraftkarer».
Brun lapskaus, laget på storfekjøtt av bedre kvalitet (bog, flat- eller rundbiff) tilsatt løk, poteter og krydder var holdt for å være en litt «finere» variant. Lys lapskaus kunne serveres med langt billigere kjøtt (avskjær, bibringe, bukstykker), med svinekjøtt eller flesk, eller helt uten kjøtt. Lys lapskaus var tilsatt poteter, og varierende grønnsaker etter hva man hadde tilgang på. Mellom disse to hovedvariantene utviklet det seg tallrike typer avhengig av vane, økonomi eller lokal tradisjon. Det er derfor ikke lett å enes om normerte oppskrifter på lapskaus.
Pris på retten: Ca. kr 100,- Dette er middag som metter, sundt og godt også. Nyt retten med godt brød, flatbrød eller som jeg serverte med – Glutenfrie rundstykker med nøtter fra Fedon.no ( se egen oppskrift) under fanen/ kategori – Bakverk i bloggen min.
Grønnsaker skrelles og kuttes så i terninger. 1*1 cm er passe størrelse.
Kjøttet mitt var kokt fra før, så jeg skar det opp som grønnsaker. Om du må koke kjøttet, kokes det til det blir passe mørt. Skal jo kokes litt med grønnsaker.
Ha alt i en passe gryte. Fyll på med kraft eller vann til litt under grønnsaker.
Ha i krydderet og buljongen om ikke du har god og smakfull kraft. Smak da til når alt er koke. Grønnsaker og poteter skal være møre. Noe poteter vil koke litt i stykker og være med på å jevne lapskausen. Om det blir litt for tynt, gjør ikke det noe. Serveres da som suppe i dyp skål.
I dag er det 13 dag jul. Juletreet skal i dag være ute etter gammel tradisjon. Noen kaster ut juletreet umiddelbart etter at jula er over, andre på første arbeidsdag over nyttår. De mer tradisjonsbundne blant oss mener at enten 13. eller 20. dag jul er det riktige. Men det er ikke bare juletreet som skal ut. Maten er en av de gleder i julen som også skal ut. Mange sitter sikkert igjen med en del mat. Det er ikke alt som fryses, selv om mye kan det. 2 januar ble der servert lettsaltet lammelår her i huset. Rester ble det, selv om vi var 5 personer på et lår.
Her kommer en rett med rester. Billig blir det også, ettersom allerede kjøttet er betalt for.
Det er fisketirsdag. Har ikke kjøpt fisk denne dagen, da jeg hadde rester etter middag for noen dager siden. Renskåret torskefilet, dampet og kald. Hadde også andre rester som, sjampinjongsaus – lys kremsaus. Med gode grønnsaker og litt potet, blir dette et billig og godt måltid. Litt damping av grønnsaker og poteter, samt litt oppvarming av saus, gjør resten seg i ovnen. Tidsforbruk ca. 30 min til middag.
I Norge kastes der mye mat. Hvorfor kan en jo spørre seg om. Jeg har en formening om at butikk kjeder har for stort fokus på at vi skal kjøpe for store forpakninger – 3 for 2, samt generelt store pakninger. Hvorfor ikke rabattere de 33 % dette tilsier, isteden for 3 for 2? Ca. 40 % av privathusholdninger består kun av 1 person, noe som tilsvarer 18,8 % av Norges befolkning. (2021).
Husstander med 2 personer uten barn, tilsier ca. 23 % av befolkningen. Personer per privathusholdning er i juni 2021 – 2,13. Tidligere jobbet jeg i en butikk kjede som hadde store ferskvaredisker – brød, fisk, kjøtt/delikatesse og ost. Grønnsaksdisker er i denne kjeden også stor og fin. Det er mer og mer av varer som pakkes ferdig fra produsenter i større pakninger. Dette er en utfordring om vi ser på hva som kastes pr husholdning. Matsvinnet pr. innbygger i 2020, var på hele 42,1 kg. Av dette utgjør brød, frukt og grønt nesten 40 %. Brød er det største enkeltproduktet, med hele 13,1 % svinn. Hvorfor? Her bør en sette inn støtet, og få produsenter til å pakke i mindre pakninger, produsere mindre brød, og ikke minst – forlenge holdbarheten generelt over hele fjøla. Noen produsenter har startet på denne utfordringen. Noen har tenkt langt lenge før andre – noe Too good to go er et resultat av. De sparer miljøet for at 6 millioner måltider ikke blir kastet hvert år. Husholdninger i Norge MÅ bli flinkere til å ta vare på maten sin. Mye kan reddes. Her kommer en rett der rester er benyttet, og der vil komme flere i løpet av uken, og uker som kommer. Billig blir det også, da en allerede har kjøpt mye av maten, og hvor summen blir fordelt over flere retter. Noe kjøpt, ellers restemat.
